Kritikken mot standardfartøyene - viktig å se det store bildet

Foto: Ulstein Design AS

Foto: Kongsberg Gruppen

Forsvarets Forum har hatt flere artikler der det har fremkommet kritikk mot Sjøforsvarets fremtidige styrkestruktur. Det gjelder særlig satsing på standarfartøyene, eller mer korrekt at Skjold klassen kystkorvetter blir erstattet med saktegående standardfartøy. Det er med andre ord et stort paradigmeskifte i Sjøforsvaret med den nye styrkestrukturen der man ikke vil være satt opp med kystkorvetter eller MTB er. Allerede I 1873 fikk Norge den første torpedobåten Rap og om noen år vil en lang historie med tungt bevæpnede hurtiggående fartøy være over.

Skjold-klassen vil imidlertid fremdeles være operativ i mange år fremover. Fire av fartøyene gjennomgår viktige oppgraderinger nå.

Kritikken går på at standarfartøyene vil være sårbare, lette å spore og at de ikke kan utnytte kysten som en styrkemultiplikator når farten går ned fra 60 knop som Skjold klassen har til rundt 20 knop som standardfartøyene har. Videre fremheves det i artikkelen at med høyere fart er man langt mer fleksibel og man blir mer uforutsigbar for fienden.

Skjold klassen representerer selvfølgelig en viktig ressurs, men man må ikke glemme å se helheten i Forsvaret sin evne til operasjoner og krigføring langs kysten. Dette gjelder både Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Hæren og Heimevernet sine kapasiteter. I årene fremover får Forsvaret tilført kapasiteter man ikke har hatt tidligere.

Kysten gir oss store fortrinn uavhengig av fart på fartøyer

Det er åpenbart at Skjold klassen har flere muligheter til å utnytte kysten til sin fordel enn et standardfartøy. Dette på grunn av fart, at den ikke stikker dypt og har lav signatur. Man kan få inntrykk av standardfartøyene ikke kan utnytte kysten til sin fordel. Kunnskapen om kysten vår og mulighetene som ligger der vil jo ikke forsvinne fra Sjøforsvaret selv om Skjold klassen om noen år blir avløst av standardfartøyene. Et standardfartøy vil fremdeles kunne gå nære land, gjemme seg bak holmer og lignende. Kysten forandrer seg ikke og vil fremdeles gi store fordeler for Sjøforsvaret.

I kritikken som foreligger glemmer man også den raske innovasjonstakten og utviklingen innenfor ubemannede systemer som gjør at man likevel kan operere skjult, over lange avstander, med stor fart, overraskelsesmoment og meget stor sprengkraft. Man skal være forsiktig med å trekke direkte sammenligninger fra både Ukraina sine operasjoner i Svartehavet og Houthiene sine angrep i Rødehavet, men det er ingen tvil om at det ligger store muligheter i bruken av sjødroner også for Sjøforsvaret. Slike droner kan enkelt deployeres fra en rekke ulike steder og på ulike måter. For eksempel kan de settes ut med en vanlig båthenger for fritidsbåter.

Sjøforsvaret vil fremdeles ha hurtiggående fartøy

Selv om Skjold klassen etter noen år vil utfases vil Sjøforsvaret fremdeles ha hurtiggående fartøy som er spesiallagd for krigføring langs kysten. I dag har Sjøforsvaret 6 Stridsbåt 90N i bruk. Disse skal erstattes av større og mer kapable fartøy. som kalles Joint Commando Craft. De skal ha bedre overlevelsesevne, være raskere og ha bedre utholdenhet. Dette er riktig nok mye mindre fartøy enn Skjold klassen og kan på ingen måte sammenlignes med Skjold klassen i forhold til våpenlast, utholdenhet med mer.

Det skal anskaffes 30 Joint Commando Craft fartøy sammen med Storbritannia. De vil brukes til overvåking, målutvelgelse, landsetting av spesialstyrker med mer. I følge kravspesifikasjonen skal de også kunne utstyres med en UAV drone på opp til 150 kilo. Forsvarsmateriell har en pressemelding om anskaffelsen her og du kan laste ned RFI fra Forsvarsmateriell her. Navy Lockout har også en artikkel om fartøyene her.

Det er flere produsenter som har konsepter for hurtiggående fartøy for kystoperasjoner. Under er en video fra britiske Leidos og deres Sea Dagger konsept. En sak fra både Naval News og Baltic Defence Review om BAE Systems sitt Littoral Strike Craft konsept.

Ut over dette vil spesialstyrkene få i alle fall tre Combat Craft Medium hurtiggående båter fra Vigor Marine Group.

Luftforsvaret sin rolle i Sjøforsvaret og kystforsvaret

Skjold klassen er om noen år på vei ut av styrkestrukturen. Tanken var at Skjold klassen sin kapasitet skulle erstattes med F-35 jagerflyene med JSM missilet. Det er to kapasiteter som ikke kan sammenlignes på noen måte. Det har vært rettet en del kritikk mot denne tankegangen, blant annet fra kommandørkaptein Johan Reinboth i denne artikkelen i Forsvarets Forum Et jagerfly har ikke evne til å operere i et område over tid og er også mer avhengig av gode værforhold. Det er imidlertid en ressurs som kan forflytte seg mye raskere enn Skjold klassen og med stort overraskelsesmoment for en motstander. F-35 vil uansett være en viktig ressurs i anti skips kapasiteten vår.


F-35 jagerfly og JSM missil på Ørland Hovedflystasjon. Foto: Sixten Simonsen / Forsvaret

F-35 med JSM missil på Ørland Hovedflystasjon.

Foto: Sixten Simonsen / Forsvaret


Vi får mange maritime helikoptre

Forsvaret er i gang med anskaffelse av 6 MH-60R helikoptre til Kystvakten. Videre er det planlagt å anskaffe rundt 8 helikoptre til de nye fregattene. Vi vil med andre ord få en god helikopterkapasitet som vil gi oss bedre situasjonsforståelse enn vi har hatt før, samt bedre evne til å bekjempe ulike typer mål.

På sikt skal også spesialstyrkene få nye helikoptre, men detter er skjøvet noe ut i den nye langtidsplanen. Danmark har for øvrig besluttet å anskaffe Hellfire missiler til sine MH-60R. Hvordan Forsvaret ønsker å utruste sine maritime helikoptre gjenstår å se, men det er i alle fall en mulighet for å utstyre dem både med Hellfire, NSM og Sea Venom. Litt avhengig av hva man lander på i forhold til fregatthelikoptrene. Forsvaret sin maritime helikopterkapasitet vil bli vesentlig styrket i forhold til det vi har hatt tidligere.

Utvider man også perspektivet og tar med de nye redningshelikoptrene AW 101 SAR Queen, som har gode sensorer er evnen til situasjonsforståelse, transport av personell og potensiale til å bekjempe ulike mål på et helt annet nivå enn i tidligere styrkestruktur. NRK Dagsrevyen hadde for øvrig en sak 30. april der det er en diskusjon mellom Luftforsvaret og Hovedredningssentralen om bruk av disse helikoptrene i krise og krig.

Her er en gjennomgang av det danske forsvaret sin MH-60R

Mulighetsrommet for kystnære operasjoner og krigføring

Landstyrkene blir viktigere i kystforsvaret

Et viktig moment inn i diskusjonen om vår evne til krigføring i kystnære farvann er også Hæren og Heimevernet sine roller og nye kapasiteter. Det er en stor dronesatsing på gang i Forsvaret. Hæren og Heimevernet vil etter all sannsynlighet få droner som også vil gi dem evne til å få situasjonsforståelse langs kysten, samt å angripe mål. Det vil ikke være droner med sprengkraften til et NSM missil, men det vil uansett være droner som kan skape store problemer for en fiende. Vi har også nevnt sjødroner som kan settes ut fra land lenger opp i artikkelen.


Chunmoo og K9

Videre vil og kan landbaserte systemer spille en viktigere rolle i krigføring i kystnære farvann. Chunmoo systemet som Norge har bestilt fra Hanwha har mulighet til å skyte ut anti skips ballistiske missiler. Det er ikke et missil Norge har bestilt, men det har en slik kapasitet dersom det er behov. Systemet vil også kunne skyte kamikaze droner mot bevegelige mål. Hanwha har stor innovasjonstakt og utvikler stadig nye kapasiteter for Chunmoo. Her ligger det et mulighetsrom for Norge dersom de vil utnytte systemet ytterligere. K9 artillerisystemet kan også få anti skips kapasitet med styrbar ammunisjon, men det vil kreve oppdatering av ildledningsystemet. Egypt har kjøpt K9 der det blant annet skal brukes inn i kystartilleri rollen. Naval News har for øvrig en artikkel her om selvdrevet artilleri i anti skips rollen.


Konteinerbasert kystartilleri for Norge?

I flere av konseptskissene ti standardfartøyene ser vi at det er integrert en konteinerbasert løsning for NSM missiler. Det er danske SH Defence sitt CUBE system. Les mer om dem her Det er basert på en standard 20 fots iso konteiner. Den kan med andre ord flyttes med en lastebil. I og med at den da allerede kan stå på en lastebil bør det være en mulighet for å bruke løsningen som en kystartilleriløsning for eksempel ved at man kan ta i mot måldata til lastebilen med missilene fra for eksempel, fly, droner, overflatefartøy og lignende. Vi har sendt en e-post til SH Defence om med spørsmål muligheten for dette. Dersom dette er mulig vil man også kunne få en meget fleksibel og rask transportabel landbasert NSM løsning.

SH Defence konteiner med NSM missiler. Foto: SH Defence


Hva er dagens og fremtidens trusselbilde?

Hvis vi ser på dagens og fremtidens trusselbilde ser det helt annerledes ut en på slutten av 90-tallet da Skjold klassen ble planlagt. Det er ikke realistisk med en invasjon av Norge med store amfibiestyrker. Trusselen i dag er sabotasje og angrep mot kritisk infrastruktur. Også den vi har under vann. En alvorlig trussel er også kryssermissiler og hypersoniske missiler. Særlig de som skytes ut fra ubåter, men også overflatefartøy og fly.

Vil Norges evne for kystnære operasjoner og krigføring svekkes?

I kritikken som ligger i at Skjold klassen vil gå ut av Sjøforsvarets styrkestruktur hevdes det at Norges evne for kystnære operasjoner og krigføring svekkes vesentlig. Det man imidlertid gjør er å se kun på kapasiteten Skjold klassen representerer, uten å se på hva slags muligheter Forsvaret faktisk får fremover når det gjelder operasjoner langs kysten. Med ny teknologi, bedre utholdenhet og tilgjengelighet, mange flere helikoptre og et stort mulighetsrom som ligger i landbaserte systemer blir evnen til slike operasjoner i alle fall ikke dårligere. Verktøykassen blir større, ikke mindre.

Med alle disse ressursene vil også våre evne til å oppdage en trussel før den når kysten vår styrkes.

Viktige spørsmål på veien videre

Schiebel Camcopter S-100. Foto: Schiebel

Schiebel Campcopter S-100 Foto: Schiebel

Når det gjelder standardfartøyene og de ulike kapasitetene Forsvaret vil få fremover er det fremdeles en del spørsmål som kan stilles. Ett sentralt spørsmål er hvordan man løser integrasjonen av flere konteinerbaserte våpen og systemmoduler inn i combat mangagement systemet på fartøyene. Integrasjon av våpensystemer er dyrt, ofte teknisk krevende og tar lang tid.

Videre er et vesentlig spørsmål hvor langt har aktører som for eksempel SH Defence kommet med utviklingen av sine moduler. Og hvordan er produksjonskapasiteten og leveringsevnen deres?

At annet spørsmål er hvor mange ulike systemer Sjøforsvaret vil kjøpe inn. Vil man for eksempel kunne utstyre alle standardfartøyene med NSM missiler. Det blir også interessant å se hvilket “militært nivå” de militære fartøyene vil få, for eksempel i form av sensorer og våpensystemer som er fast integrert.

Dette er helt sentrale spørsmål som vil være førende for hva man kan bruke standardfartøyene til og hva man får ut av dem.

Vanguard klassen med mulige kontainer systemer. Foto: Kongsberg Gruppen

SH Defence drone modul. Foto: SH Defence

Når det gjelder de andre forsvarsgrenene så ligger det et stort mulighetsrom til å utnytte de våpensystemene man har og vil få. Spørsmålet blir om mulighetsrommet faktisk blir brukt. Vil for eksempel Hæren kunne bruke sitt artilleri inn i kystforsvarsrollen. Hva slags bevæpning vil de maritime helikoptrene få og hvilke droner vil bli anskaffet til Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret.

Neste
Neste

Nye fregatter og langtrekkende luftvern - hvorfor prioriterer regjeringen som de gjør?