FDI - Naval Group

Fransk FDI fregatt på åpent hav

Foto: Naval Group

Fakta om FDI fra Naval Group

Lengde : 122 meter

Deplasement : 4460 tonn

Antall fartøyer i klassen : 13

Brukere: Frankrike, Sverige og Hellas

Antall VLS celler: 16 - 32

Hovedkanon : Leonardo 76/62 Super Rapid

Radar : Thales Sea Fire

Spesielle kjennetegn : omvendt baug

Frankrike skal anskaffe 5 FDI fregatter, Hellas 4 og Sverige 4 (beslutning tatt 19. mai 2026). De første FDI fregattene er allerede levert. En til Hellas og en til Frankrike. FDI regnes som en mellomstor fregatt og har en del mindre deplasement enn fartøyene fra de andre produsentene. Naval Group fremhever dette som et multirolleskip med gode kapasiteter både når det gjelder over og under vann.

På grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen og USA sin nye holdning til Europa vurderer Frankrike å øke sin flåte av “first rank” fregatter fra 15 til 18. Mest sannsynlig vil det da bli bestilt 3 FDI fregatter til fra det franske sjøforsvaret. Dette øker isåfall antall fartøy i klassen til 11-12 (oppdatert 25.2.25)

Anti ubåt egenskaper og omvendt baug

Naval Group fremhever at fartøyet vil passe godt til Sjøforsvaret sitt behov når det gjelder ubåtjakt. FDI er utstyrt med en baugmontert sonar og en Captas 4 compact slepesonar fra Thales. I tillegg er det utstyrt med MU-90 anti ubåt torpedoer. Det som skiller FDI ut fra de andre konkurrentene er at den er konstruert med en omvendt baug eller inverted bow som det kalles på engelsk. Fordelene en omvendt baug er lavere motstand (god hydrodynamikk), bedre drivstofføkonomi og høyere fart. Ut over dette skal den også gi bedre stabilitet. I tillegg gir det lavere akustisk signatur, som er viktig i ubåtjakt. Kapteinen på den første FDI fregatten, Amiral Ronarc´h trekker også frem at fartøy med tradisjonell baug slår inn i bølgene. Dette skaper sterke vibrasjoner som er ubehagelig for mannskapet, i tillegg til at det ikke er gunstig for mekanisk utstyr. Ut over dette reduserer også en omvendt baug fartøyets signatur. Tyske verft ser også fordelene med omvendt baug. Thyssenkrupp Marine Systems sin F127 fregatt som også er aktuell for Norge har omvendt baug. N.V.L (Naval Vessels Lürssen) sin GMF-120 fregatt er også designet med dette.

Ulempene med en omvendt baug er mindre oppdrift og at baugen dykker mer ned i bølgene, slik at man får mer sjøsprøyt over dekk. Dette kan man også se i videoen fra sjøprøvene til Amiral Ronarc´h. Selv i ganske rolig sjø ser man at dette oppstår. Se video lenger ned i artikkelen. Kapteinen på Amiral Ronarc´h mener imidlertid at fordelene med en omvendt baug er mye større enn ulempene.

Franskmennene har hatt problemer med sjøsprøyt tidligere da de måtte bygge om de siste tre skipene i Georges Leygues-klassen . Etter det vi har fanget opp var dette på grunn av sjøsprøyt over broen i dårlig vær. Løsningen ble bygging av ett dekk til slik at broen kom høyere.

Selv om en omvendt baug gir mindre motstand og mindre støy så har FDI klassen derimot ikke diesel elektrisk fremdrift som mange av de andre konkurrentene har. På grunn av dette vil det sannsynligvis være noe mer støy fra fremdriftssystemet til FDI under ubåtjakt.

Meretmarinevideos har vært ombord på Amiral Ronarc´h. Det er en grundig og god gjennomgang av fregatten. Er du ikke stø i fransk kan du bruke tekstingsfunksjonen med oversettelse på YouTube. Ca 40 minutter ut i videoen snakker de om den omvendte baugen.

Luftvern

Teknologien innenfor droner og avanserte missiler har utviklet seg raskt de senere årene. Det betyr at luftvern har blitt viktigere. Det fremheves at fregatten har meget bra “område luftforsvar” kapasitet. Franskmennene sier at fartøyet kan beskytte byer, kritisk infrastruktur på land og øyer. FDI er utstyrt med en Thales Sea Fire ASEA radar med flate paneler. Det er litt sprikende informasjon om rekkevidden på denne. Thales har oppgitt både 300 og 500 kilometer. Thales trekker frem at radaren er enkel å vedlikeholde. Videre at den i fremtiden kan utstyres med sensorer som registrerer når en del må skiftes ut eller vedlikeholdes. Da kan deler byttes ut før de svikter. Naval Group sier også at radaren og de elektroniske systemene har full 360 graders dekning og at det ikke er noen konstruksjoner på skipet som er veien for sensorene. Sea Fire radaren håndterer både søk og ildledning.

Fregatten kan utstyres med Aster 15 og Aster 30 luftvernmissiler. Aster 15 har en rekkevidde på over 30 kilometer og Aster 30 over 100 kilometer. Aster missilene har for øvrig vist seg å være svært effektive mot Houthiene sine droner og kryssermissiler i Rødehavet. Kombinasjonen av Sea Fire radaren og Aster 30 missiler gir FDI også kapasitet mot ballistiske missiler med kort og middels rekkevidde.

Hellas har valgt en bedre våpenpakke til sine fregatter enn Frankrike. I stedet for 16 celler til missiler har de gått for 32 celler fordelt på fire 8 cellers moduler (Sylver VLS utviklet av Naval Group). Hver celle kan ta ett missil. I tillegg har Hellas valgt rolling airframe missile fra Raytheon som kommer kommer i en utskytningsenhet som kan ta 21 missiler. Dette systemet er spesielt beregnet til forsvar mot antiskipsmissiler. Frankrike har imidlertid nå (våren 2026) også valgt å utstyre sine FDI fregatter med 32 celler.

Raytheon rolling airframe missil utskytning

Rolling airframe missile - U.S. Navy photo by Mass Communication Specialist 3rd Class Robert Stamer

Aster 30 missil som skytes ut fra fregatt

Aster 30 missil skytes ut fra fregatt- © MBDA / Michel Hans / 2008

Antall missilceller og hvor mange luftvernmissiler et marinefartøy kan ha med seg har den senere tiden blitt debattert i ulike medier og militære forum. Bakgrunnen er blant annet Houthiene sine drone og missilangrep i Rødehavet. Videre har som nevnt missil og droneteknologien utviklet seg raskt de senere årene. Sylver missilcellene som tilbys til FDI fregattene kan som nevnt ta ett missil i hver celle. Det vil si at har du 32 celler så har du 32 missiler. Ser man på på det amerikanske Mk 41 systemet tar det 4 Evolved Sea Sparrow (ESSM) luftvernmissiler i hver celle. ESSM har lignende egenskaper som Aster 15. ESSM og Aster 15 er beregnet på kort og middels avstand. Skal man ha langtrekkende luftvernmissiler i Mk 41 systemet kan dette ta en til to missiler pr celle.

Naval Group har tydeligvis sett at en svakhet med FDI fregattene er “magasindybden” på missiler og at 32 celler er lite, særlig når man bare kan ha ett missil i hver celle. De jobber derfor nå med et “cold launch” system for CAMM missiler der man kan pakke flere missiler hver celle. En kombinasjon kan da være for eksempel 16 Aster 30 missiler og 48 CAMM missiler. Det er foreløpig lite informasjon om systemet, men etter det vi ser ut i fra tallene kan det pakkes tre CAMM missiler pr celle. Hvorvidt dette systemet kan bli kompatibelt med for eksempel Aster vet vi ikke.

I forbindelse med fregattanskaffelsen sa Naval Group at Norge ville få en FDI versjon som var lik versjonen som ble levert til Frankrike eller Hellas. Det betyr at den også ville bli utstyrt med Sylver VLS systemet og Aster 15 og eventuelt Aster 30 missiler. Norge har investert mye i Sea Sparrow systemet og bruker i dag MK41 VLS system. Dette var nok en av flere årsaker til at Sjøforsvaret valgte Type 26. MK 41 systemet gir mye større fleksibilitet når det gjelder hvilke typer missiler det kan skyte ut. Vi sendte tidlig en forespørsel til Naval Group om MK41 kan integreres på FDI, men det har ikke svart på forespørselen.

På den annen side skal Norge investere i to systemer med langtrekkende luftvern. Ett av systemen som er aktuelle er MBDA/Eurosam sitt SAMP/T system som bruker Aster 30 missiler. Dersom Sjøforsvaret hadde valgt FDI fregattene og i tillegg områdeluftvern med Aster 30 missiler kunne man fått noen synergier mellom Sjøforsvaret og Luftforsvaret på langtrekkende luftvern i og med at samme missil vil bli brukt.

Det hadde også blitt noen logistikk- og opplæringsmessige fordeler dersom man hadde anskaffet både Aster 15 og Aster 30 missiler. Forskjellen er at Aster 30 har en større motor (booster) sammenlignet med Aster 15. Dette gir en rekkevidde på rundt 120-150 kilometer. Selve missilet er ellers likt. Ser man på Evolved Sea Sparrow og for eksempel Standard SM-2 som har samme rolle og brukes i MK 41 systemet er dette to helt forskjellige missiler.

Multi-Purpose and modular launching system

I tillegg til Aster missilene får FDI klassen (den franske versjonen) et system som heter Multi-Purpose and modular launching system (MPLS). Det ligner litt på RTK (Raytheon) sitt Rolling Airframe Missile system. MPLS er en utskytningsenhet som står på taket til helikopterhangaren. Den har mulighet til å skyte ut en rekke ulike typer missiler mot droner, småbåter, helikoptre og lignende. Den vil blant annet kunne skyte Thales sin Lightweight Multirole Missile, Mistral luftvernmissiler og Akeron missiler Med dette systemet får man et svært fleksibelt system som kan bekjempe en rekke ulike trusler med stor treffsikkerhet og til en mye lavere pris om man for eksempel skulle brukt et CAMM eller Aster missil. Fordelen med dette systemet er også at det kan lades om til sjøs. Se mer om systemet i videoen fra Naval News under.

Med MPLS systemet, en Leonardo 76 mm Super Rapid kanon og med 2 20mm Narwhal kanoner har FDI klassen et meget bra system mot droner og andre trusler som helikoptre, hurtiggående båter med mer.

Airbus VSR 700 drone går inn for landing på destroyer

© Airbus 2023

Fregatten har også plass for en stor drone av typen Schiebel Camcopter eller Airbus VSR 700. Bildet viser Airbus VSR 700

Eget kommandosenter mot hybride trusler

I tillegg til et vanlig “combat information centre” har FDI klassen et eget operasjonssenter for hybride trusler som droner, hurtigående småbåter og lignende. I senteret har man 360 graders panoramisk dag og natt utsyn ved hjelp av elektro optiske sensorer som sitter på radarmasten. Gjennom dette operasjonssenteret styres ulike typer våpen alt fra dødelige til ikke dødelige som lys og lyd.

Digital redundans med to datasentre

Naval Group trekker frem at de har lagd en helt ny digital infrastruktur på fartøyet med blant annet to helt separate datasentre. Dersom ett datasenter blir ødelagt eller faller ut på noen måte tar det andre sømløst over. De kaller det også den første “digitale” fregatten. Tradisjonelt har elektronikken for ulike systemer stått egne kabinetter, men dette er nå slått sammen til datasentre.

Sverige velger FDI klassen fregatter

Sverige har nylig besluttet å kjøpe 4 FDI fregatter (19.5.2026). Sverige ønsker å integrerer svenske våpensystemer som BAE Systems sin MK110 57 mm kanon og BAE Systems sin 40mm mk4 kanon. I tillegg ønsker svenskene å integrere Saab RBS 15 og Saab Trackfire systemet i tillegg til Saab Giraffe 1X radar. Dette er en radar som blant annet er spesiallagd for å oppdage og spore droner. Fregattene blir utstyrt med Aster 30 langtrekkende luftvernmissiler.

Slik det ser ut nå vil Sverige sine FDI fregatter få 16 celler for Aster 30 missilet og det nye “Cold Launch” systemet til Naval Group der 3 stykk CAMM ER missiler kan pakkes i hver celle. Det blir 16 celler til dette og da totalt 48 CAMM ER missiler.

Vi antar at BAE Systems sin 40 mm mk4 kanon blir plassert på taket til helikopterhangaren der den franske versjonen vil ha MPLS systemet. Vi kan ikke se at det er plass til den andre steder. Når det gjelder Saab sitt Trackfire system vet vi ikke hvilket det blir, men vi vil anta at de skal plasseres der den franske versjonen har sine 20mm Narwhal kanoner. Vi vil anta at det blir plass til 30mm versjonen av Trackfire. Svenskene vil med andre ord få en fregatt med et svært bra kanonsystem mot droner og andre trusler, som er vesentlig bedre enn Type 26 som Storbritannia og Norge har valgt.

Svenskene vil også bruke Saab sin Torped 47 på FDI fregattene.

For liten og lett for krevende norske forhold?

Enkelte har hevdet at denne fregatten vil være for liten i krevende norske forhold. Sammenligner vi med Type 26 fra BAE Systems så er den over 3000 tonn tyngre enn FDI. Argumentet fra enkelte debattanter er at den har for lav tonnasje for krevende forhold blant annet i nordområdene. Vi kan ikke se at det er en problemstilling at FDI skal ha dårlige havgående egenskaper. Det er en rekke eksempler på fartøy i samme størrelse og gjerne mindre som har fungert godt i en havgående rolle.

Et relevant spørsmål som har blitt stilt er at den omvendte baugen gir mer sjøsprøyt over dekk og dermed kan man få et problem med ising under virkelig kalde værforhold. Her er en sak fra Nordlys om KV Svalbard og ising

Lav risiko, rask levering og godt vedlikehold

Vi har inntrykk av at franskmennene har hatt få problemer med sine skipsbyggingsprogram og levert fartøyer til riktig tid og pris. Frankrike har også et meget godt vedlikeholdssystem for sine marinefartøyer som fører til at de har mange fartøy operative. Ser man for eksempel til Storbritannia har de utfordringer knyttet til sin skipsbyggingsindustri og vedlikeholdssystem. Ett av argumentene for FDI klassen var Frankrike sine gode leveringsevne og gode vedlikeholdsrutiner.

Naval Group har nylig hatt Amiral Ronarc´h ute på sjøprøver. Dette er første FDI fregatt som blir levert den franske marinen.

Franske Naval News har lagd en fin video ombord på Amiral Ronarc´h som er verdt å se. Her får man en gjennomgang på store deler av fartøyet og en beskrivelse av de ulike systemene.

Hvis du er interessert i den franske marinen sine kapasiteter og filosofi anbefaler vi denne dokumentaren som er produsert av Marine Nationale


For videre lesing anbefaler vi Robin Häggblom også kjent som Corporal Frisk sin artikkel om FDI klassen. Ta gjerne en titt på Naval Group sine hjemmeside også. Knapp under