Nye standardfartøy - hva vil Sjøforsvaret ha?
Ulstein X-BOW standardfartøy. Foto: Ulstein Group
I løpet av de nærmeste årene må Sjøforsvaret bytte ut en rekke fartøysklasser. Dette er blant annet Skjold klassen kystkorvetter og Oksøy/Alta-klassen minejakt/minesveiper fartøy. I tillegg flere kystvaktfartøy.
Kostnadene i forsvarssektoren øker raskere enn ellers i samfunnet. Dette stiller Forsvaret overfor store utfordringer når det gjelder drift og anskaffelser. Dette er en av grunnene til at blant annet Sjøforsvaret tenker helt nytt med sin anskaffelse av standardfartøy. Det skal anskaffes opp mot 28 fartøy. Fartøyene skal i størst mulig grad bygges på sivile standarder og kunne konfigureres enkelt for ulike oppdrag. Tanken er at det skal gi store besparelser på bygging, drift og opplæring.
I slutten av oktober 2025 ble det utlyst en nasjonal konkurranse om bygging av standardfartøyene . De skal bygges i en havgående versjon og en mindre kystgående versjon. Ambisjonen er å starte bygging i 2027.
Både Kongsberg Defence & Aerospace, verftsgruppen Vard og Ulstein Verft/Larsnes Mek Verksted har kommet på banen med sine løsninger på forespørselen. Kongsberg med sitt Vanguard konsept (se video under). Vard med sitt Resilience konsept og Ulstein/Larsnes med sitt X-BOW konsept.
Norge har inngått en omfattende samarbeidsavtale med Storbritannia på flere områder. I den står det at Storbritannia skal delta for å utvikle moderskip for ubemannet minejakt og undervannssystemer for krigføring. Vi tolker dette som om britene skal få en aktiv rolle på deler av standardfartøy programmet.
Fartøyene skal være så sivile som mulig og så militære som nødvendig
I kvalifikasjonsgrunnlaget fra Forsvaret går det frem at Forsvaret fordeler fartøyene inn med henholdsvis høy militær ytelsesambisjon og lavere militær ytelsesambisjon. Det skal som nevnt utvikles to fartøystyper. En havgående fartøyklasse på ca 90 meter og et fast mannskap på mellom 35-45 personer og en hastighet på 18-20 knop. Videre en fartøyklasse for kystnære operasjoner på ca 55 meter og et fast mannskap på 23-33 personer og en hastighet på 18-20 knop.
Av den havgående klassen er det krav om 4 fartøy med høy militær ambisjon og 6 fartøy med lavere militær ambisjon. På den kystnære klassen er det et krav om 12 fartøy med høy militær ytelsesambisjon og 6 med lavere militær ytelsesambisjon.
Hvor Sjøforsvaret ligger lista i forhold til høy og lav militær ytelsesambisjon har ikke vi innsikt i, men man kan for eksempel se for seg at alle fartøyene har en militær grunnutrustning, som det bygges videre på for å få høy militær ytelse.
Leonardo 76/62 Supe Rapid kanon med Thales Pharos radar. Foto: Thales
En militær grunnpakke på alle fartøy kan for eksempel være militære kommunikasjonssystemer og datalink. Videre for eksempel bestykning som to 12,7 RWS våpenstasjoner.
Dersom fartøyene får et kommando og kontroll system som kan bygge situasjonsforståelse ved hjelp av data fra andre militære enheter som skip, fly, droner, kontroll og varslingssystemet med mer vil man bygge god oversikt og situasjonsforståelse. Dette vil også bidra til en god disponering av de virkemidlene man har, men samtidig også bedre overlevelsesevne særlig for de mer sivile fartøyene som ikke har avanserte og dyre sensorer.
Hvis man ser på hva fartøyer med høy militær ytelsesambisjon ut over en grunnutrustning kan dette for eksempel være:
Bedre kanon med for eksempel ammunisjonsheis og radarstyring. Eventuelt flere kanoner
Baugmontert sonar (på de større fartøyene)
Aktive og passive beskyttelsesmidler
Luft- og overflateradar
Støy og vibrasjonsdemping av fremdriftssystem
Avansert kommando og kontroll system
Bedre beskyttelse og redundans av kritiske systemer
VLS system (Ser man på konsepter Danmark og Candada jobber med for sine patruljefartøy ser man gjerne at MK41 systemet er tegnet inn på noen illustrasjoner)
Dette er bare noen eksempler på hva som kan være aktuelt i forhold til standardfartøy med en mer militær ytelsesambisjon.
Britiske våpen på standardfartøyene?
I og med at det er inngått en langsiktig avtale med Storbritannia på nye fregatter, men også utvikling av standardfartøy er det naturlig å tro at standardfartøyene kan få britiske våpensystemer som for eksempel BAE Systems MK 110 57 mm kanon, en 40 mm MK4 kanon eller MSI Sea Hawk som også kommer på de nye fregattene. 57mm og 40mm kanonene vil for øvrig også komme på Type 31 fregattene til Royal Navy. Britiske BAE Systems har også signalisert at de utvikler en ny radar som kan passe til de norske standardfartøyene.
Sjøforsvarets ønsker og standardfartøyenes oppgaver
Fartøyene skal kunne utføre en rekke oppgaver som for eksempel minejakt/sveiping, patruljeoppdrag, suverenitetshevdelse, søk og redning, fiskerioppsyn, anti ubåt operasjoner med mer.
Sjøforsvaret har fire ønsker med standardfartøyene.
Å erstatte en rekke fartøysklasser
At standardfartøyene kan utføre en rekke ulike oppdrag
Lavere levetidskostnader samt økt operativ evne
Tilfredsstille strenge miljø og utslippskrav
Forsvaret skriver sin utlysning at konseptet kan ha ulike tilnærminger til størrelse, antall og type standarder og teknologi. Videre at det kan presentere enkeltskipsdesign eller en "familie" av standardiserte fartøyer med likheter og forskjeller.
Standardfartøyenes oppgaver
Sjøforsvaret vil at fartøyene skal bidra til
Det er et krav om at standardfartøyene skal kunne bære to USV. Flere land tar nå i bruk Inspector 125 USV fra Exail - Foto: @Exail Balao
Nasjonal suverenitet; og nasjonal situasjonsforståelse.
Redningsoperasjoner og katastrofe beredskap
Å utøve norsk nasjonal myndighet og rettshåndhevelse
Bidra til taktiske logistikkoprasjoner
Støtte nytt minejaktkonsept og operasjoner med ubemannede og autonome systemer
Styrke muligheten for å motta allierte styrker og forsterkninger
Sjøkontroll og sjøfornektelse
Ut i fra disse oppgavene er det stilt en rekke krav om hvilke kapasiteter fartøyene skal ha. Det blir for omfattende å nevne alle, men vi beskriver noen krav her.
Skal oppfylle mange krav
Fartøyene skal ha sensorer for overvåking under vann, på overflaten og i luften. Senorene kan inkludere ubemannede og autonome systemer. Videre skal de kunne ha med rib eller hurtiggående lett fartøy for bording og inspeksjon av andre fartøy. Det skal også kunne bære ulike typer våpen fra ikke dødelig til dødelig (feks kanon). Det skal også ha kommunikasjons, kommando og kontroll systemer for en rekke ulike forhold. Videre må de kunne støtte etater som politi, toll og miljøvernmyndigheter med mer.
Det stilles også krav om at de har slepekapasitet for andre fartøy. At de kan bidra inn i redningsaksjoner, brannslukking og har kapasitet for å håndtere oljesøl. De skal også ha fasiliteter for akutt medisinsk bistand og evakuering.
Logistikkstøtte
Det er et ønske om ulike logistikkløsninger inn i fartøykonseptet. Enten med dedikerte logistikkfartøy eller at det bygges inn gode logistikkløsninger i flere standardfartøy. Dette inkluderer å kunne levere drivstoff, olje, vann og andre forsyninger (for 23 dager). I tillegg kunne laste standard Euro containere og håndtere gråvann, spillolje og lignende. Fartøyene skal også ha kran for lasteoperasjoner.
Minerydding og minejakt
Fartøyene skal kunne operere og håndtere ulike ubemannede og autonome overflate og undervannsfartøyer for mineryddingsoperasjoner. I Forsvarets Request for Concept Proposals står det slik vi tolker det at fartøyet skal kunne ta med to ubemannede overflatefartøyer på minst 21 meter og 50 tonn. Det er store ubemannede systemer og krever et stort moderfartøy. Fartøyet skal også kunne ta med seg minst to autonome undervannsfarkoster. Det stilles også krav om fasiliteter for minedykkere, lagring og håndtering av miner med med mer.
Våpen - kommando og kontroll
I forbindelse med oppgaver for sjøkontroll og sjønektelse har Sjøforsvare ønskede krav, men ikke nødvendige krav. De ønsker blant annet en sensorpakke som kan overvåke og identifisere trusler innenfor minst ett av domenene anti ubåt, havbunn, luft og overflate. De ønsker også en bevæpning som kan håndtere minst ett av domenene. Slik det fremgår av tegninger fra alle tilbyderne er i alle fall både luft og overflate tatt inn både på sensorsiden og våpensiden.
For å håndtere informasjon, styre våpen og sensorer trengs også et “combat management system”. Det er mange å velge mellom. Nå brukes allerede Saab 9LV FCS (ildledning for kanon) på den nye Jan Mayen klassen. Dette er bare en modul på 9LV systemet, men i og med at Sjøforsvaret i dag bruker dette på helt nye fartøy, kan Saab 9LV være fornuftig å gå videre med hensyn på standardisering.
Saab 9 LV kan være et aktuelt combat management system for standardfartøyene. Foto: Christoffer Lomfors - Copyright Saab AB
Integrering av Naval Strike Missile
En integrering av Naval Strike Missile (NSM) er også et ønske. Danske SH Defence arbeider med en modul til sitt Cube system for NSM. Det er skrevet om dette i artikkelen om modularisering. Det er også et ønske om fleksible oppdragsmoduler. Dette har vi også skrevet om i artikkelen om modularisering. I og med at man ser for seg at standardfartøyene skal kunne bære NSM missiler er det naturlig å tro at Sjøforsvaret om ikke alt for lenge vil legge inn en større bestilling på NSM missiler.
NSM i standard ISO Container. Foto: SH Defence
Foto: SH Defence - UAV modul
Foto: SH Defence - anti ubåt modul
Levering av konteinersystemer i tide?
Et sentralt spørsmål i anskaffelsen av standardfartøyene vil være alle konteinersystemene som skal anskaffes til 28 fartøy. Hvor mange og hvilke systemer blir det? Både Kongsberg Gruppen og Ulstein ser ut til å ha etablert et samarbeid med SH Defence. Les mer om dem i artikkelen her. SH Defence har fått mye oppmerksomhet og det er mange som ser til dem på ulike løsninger. Det betyr også at de vil ha store forpliktelser med å kunne levere mange systemer i årene som kommer. Hvordan produksjonskapasiteten deres er og hvor lett det blir å kjøre «plug and play» i forhold til integrering mot combat mangagement systemene på standardfartøyene blir spennende å se.
Hvis SH Defence eller andre leverandører ikke har fungerende systemer klare når standardfartøyene rulles ut har Sjøforsvaret et stort problem. Det er i alle fall en problemstilling som bør stå høyt på agendaen. Det er med andre ord ikke bare fartøyene som skal leveres i tide, men også mange konteinersystemer.
Et eksempel på på en slik situasjon var med Nansen klasse fregatter. Den første ble levert i 2006, men NSM sjømålsmissilene ble ikke operative på fregattene før 2013/14. Det vil si 7 til 8 år etter at første fartøy ble levert og NH-90 helikoptrene ble aldri operative.
Andre krav og ønsker
Leverandørene må legge inn en vekstmargin på fartøyene. Blant annet med å sette av plass til fremtidige systemer som våpen, sensorer og antenner. Det kreves også en vekstmargin på andre områder. Det er videre et ønske om et fartøy som krever liten besetning. Det er også lagt vekt på miljøvennlige løsninger, lavutslipp og hybrid fremdrift.
Blir det for dyrt og omfattende?
Kravlisten til standardfartøyene er lang. For å faktisk spare penger på innkjøp og drift blir det derfor svært viktig at fartøyene ikke blir for komplekse. Denne tanken har nok Sjøforsvaret også hatt når de i sin forespørsel om konseptforslag legger til grunn at det bør være flere fartøystyper. Dette er på mange måter nybrottsarbeid og man bør også se til utlandet om hva de gjør der. Danskene for eksempel arbeider nå med et lignende konsept for å erstatte sine patruljefartøy som går rundt Grønland. Konsortiet Danske Patruljeskibe er en av aktørene på banen her https://danskepatruljeskibe.dk Franske Naval News har en fin sak om disse skipene på YouTube. En interessant observasjon er at danskene har en mye tyngre bestykning på sine patruljeskip sammenlignet med norske kystvaktfartøy. Se video under. (Oppdatert 15.2.25 - danskene forkaster nå dette designet på grunn av for lav hastighet på fartøyene) De starter designprosessen på nytt og vil ha fokus på patruljeskip for arktiske forhold og med høyere fart.
Les mer om de ulike tilbyderne og standardfartøy konseptene
