Lite kunnskap om de nye fregattene - nye fregatter og langtrekkende luftvern
Type 26 fregatt. Foto: Mats Olsen
Det har vært fremmet mye kritikk mot de nye fregattene og regjeringens prioritering av dem. Nå senest i et innlegg i Forsvarets Forum fra Eirik Sætre. Kritikken går på at fregattene er svært dyre og at andre viktige satsinger som langtrekkende luftvern må skyves ut i tid.
Det pekes på at langtrekkende luftvern er svært viktig for å hindre at regjeringsbygg, sykehus, strømnett med videre ødelegges. I tillegg trekkes problemstillingen frem med at sivile har blitt bombemål.
Sætre trekker frem at fregattene er svært sårbare og lette å slå ut. I sitt innlegg trekker Sætre at man kan oppnå lang større effekt med enklere midler og samtidig redusere sårbarheter ved å operere skjult og assymetrisk. Videre skriver han at Forsvaret må ha høyt volum, evne til spredning, fleksibilitet med mer.
Glemmer den store trusselen
Det Sætre glemmer er at fregattene sitt hovedformål er å bekjempe en av de største truslene mot regjeringsbygg, sykehus, militære installasjoner med mer. Så og si alle i debatten rundt kritikken av fregattene glemmer dette. Den største trusselen mot Norge kommer fra havet og ubåtbaserte kryssermissiler og hypersoniske missiler. Det finnes selvfølgelig både landbaserte og luftbaserte utskytningsplattformer også, men den største trusselen er fra den som er vanskelig å oppdage og som har evnen til å “snike” seg nærmer for å redusere deteksjonstid. Det er ubåter.
Det skjer selvfølgelig mye innenfor ubemannede systemer også når det gjelder ubåtjakt, men dette er systemer som kommer i tillegg til og ikke vil erstatte fregattene. Droneteknologien har ikke kommet langt nok til dette. En fregatt er godt egnet til å detektere, følge og bekjempe ubåter.
Det vi savner fra kritikerne er faktisk hvilke systemer som skal ersatte fregattene sin anti ubåt rolle.
Det er også verdt å merke seg at så og si alle NATO-land nå fornyer sin marine med nye fregatter. Til og med Sverige som ikke har hatt noen tradisjon for større marinefartøyer ser nå et behov for fregatter i sin marine. Vi ser også at Finland nå bygger nye korvetter som egentlig kan betegnes som en lett fregatt.
Fregattene blir en del av Norges sin “deep strike” kapasitet
Det som også er verdt å nevne er at de nye fregattene våre vil være en del av vår evne til langtrekkende presisjonild, eller om man vil angripe mål på dypet. Det nye missilet 3SM Tyrfing som er under utvikling av Norge og Tyskland skal integreres på de nye fregattene. Med dette vil fregattene kunne slå til mot ulike typer baser som har utskytningsplattformer for missiler som kan true Norge. Fregattene vil være en del av Norge sin “deep strike” triade som også vil bestå av F-35 med JSM missilet og K239 Chunmoo. Med andre ord, Sjøforsvaret, Hæren og Luftforsvaret vil få evne til å treffe mål på dypet.
SH Defence The Cube anti ubåt system. Foto: SH Defence
MH-60R med NH-90 i bakgrunnen Type 26 fregatt modell. Foto: Mats Olsen
Debatten om langtrekkende luftvern - hvor kommer trusselen fra og hva velger Norge?
Regjeringen har fått sterk kritikk fra blant annet Høyre om sendrektighet i forhold til langtrekkende luftvern og at anskaffelsen skyves ut i tid i den reviderte langtidsplanen for Forsvaret. Det er rimelig å anta at beslutningen ikke er fattet av noen byråkrater i Forsvarsdepartementet, men at denne beslutningen er tatt med anbefalinger fra Forsvaret. Det kan være flere grunner til at beslutningen om langtrekkende luftvern er skjøvet ut i tid:
Sverige og Danmark skal snart bestemme seg om hvilke fregatter de velger. Både Sverige og Danmark ser etter luftvernfregatter. Hvilke type fregatter det blir og hvilke typer luftvernmissiler disse vil benytte kan ha betydning for Norges valg av langtrekkende luftvern. Hvis man for eksempel velger Aster 30 fra MBDA til disse fregattene er dette i prinsippet samme missil som brukes av SAMP/T systemet som er et aktuelt system for langtrekkende luftvern for Norge.
Storbritannia er i gang med en undersøkelse på om Aster 30 missilet kan integreres i MK41 utskytningsystemet som de nye norske fregattene vil få. Dersom Aster 30 kan integreres i dette system kan Type 26 fregattene bære med seg 24 slike langtrekkende luftvernmissiler. Navy Lockout har en artikkel om det her. Videre er BAE systems i gang med et arbeid med nye radarer for den engelske marinen. Type 26 vil sannsynligvis få den nye radaren. Mer om det her fra Navy Lookout Det er med andre ord ikke usannsynlig at fregattene våre kan få kapasitet for langtrekkende luftvern og en fregatt for eksempel i Skagerak kan da beskytte store deler av Østlandet.
Regjeringen vil avvente erfaringer fra Ukraina med det nye SAMP/T systemet som er sendt dit nå. Det er verdt å merke seg hva forsvarsministeren sa i forbindelse med pressekonferansen om den reviderte langtidsplanen for Forsvaret. Han sa at det er land som har kjøpt langtrekkende luftvern som Ukraina ikke anbefaler. Vi vet ikke hvilket system det er, men vi tror det er SAMP/T . En kjent svakhet med systemet har vært radaren, men det kommer nå med ny radar og oppgraderte missiler.
Regjeringen vil se på utviklingen i Sør-Korea og hva de kan levere. De har kommet langt i utviklingen av langtrekkende luftvernsystemer.
Videre sier Kongsberg Gruppen at de kan levere langtrekkende luftvern, men det er fremdeles sparsomt med informasjon hva dette systemet skal bygges opp av. Det er mulig at regjeringen også vil se litt nærmere på dette. I tillegg sier Ukraina at de skal utvikle et system som vil bli mye billigere enn Patriot.
Det er mye som skjer rundt langtrekkende luftvern akkurat nå, og det er fornuftig å vente litt for å få bedre klarhet i hvor disse sakene går for å ta en god og riktig beslutning rundt langtrekkende luftvern.
Dekningsområde fra fregatt med langtrekkende luftvern i Skagerak. Kart - Open Street Map
“Luftvernbobler” i NATO land i øst. Kart - Open Street Map
Nye fregatter og langtrekkende luftvern
Løfter man blikket og ser på det store bildet ser man at fregattene har sin plass i det norske Sjøforsvaret. I debatten må man se på hvor trusselen kommer fra og hvordan man skal bekjempe den. Dessverre glemmer nesten alle at det er svært viktig å bekjempe utskytningsplattformene for missilene som kan true Norge, og som nevnt er den største trusselen fra ubåter. Det vil si fra havet. Ved å se på kartene over ser man hvor man må beskytte seg og hvor man må bekjempe truslene. Ubåtjakt er derfor et svært viktig oppdrag for Norge i NATO.
Det har vært mange høyrøstede stemmer om luftvern over Oslo. Det er et forslag som kom fra Fremskrittspartiet og er nødvendigvis ikke forankret i Forsvaret sine anbefalinger. Forsvarsministeren hadde for øvrig et godt poeng om langtrekkende luftvern på pressekonferansen om den reviderte langtidsplanen for Forsvaret. Han sa noe slikt som “missilene som kommer fra øst skal fly over mange NATO land”.
Vi må med andre ord se på hvor kommer trusselen fra? Hvilken type trussel er det? Hvor har vi god luftverndekning har vi (våre naboland må med i betraktningen) og hvor bør man plassere langtrekkende luftvern i Norge? Hvilke systemer er best egnet til å beskytte oss? Og hvordan kan vi eliminere trusselen før det faktisk blir en trussel?