Norges nye Type 26 fregatter - mange ubesvarte spørsmål
Type 26 fregatt fra BAE System- Foto: Mats Olsen
Phalanx CIWS system på Type 26. Foto: Mats Olsen
Høsten 2025 landet regjeringen på Type 26 fra BAE System som nye fregatter for Norge. Målet er at fregattene skal være så like som mulig Royal Navy sine Type 26. Det vil være en stor fordel i forhold til opplæring, logistikk, vedlikehold med mer.
Det er imidlertid flere ubesvarte spørsmål som er verdt å belyse rundt dette. De fleste av dem er knyttet til våpensystemene.
Blir Royal Navy sine Type 26 og Sjøforsvaret sine Type 26 like?
Anit ubåt våpen
Fregattene er spesielt utviklet for anti ubåt operasjoner og går for å være den beste til dette formålet. Royal Navy sine fregatter vil ikke leveres med anti ubåt torpedorør. Britene vil i stedet anskaffe det de kaller Long Range Anti-Submarine Warfare Weapon. Som Navy Lockout skriver er slike våpen dyre og det tar tid å utvikle det. Dette er i prinsippet et missil med en anti ubåt torpedo på. Det skal kunne skytes ut fra MK41 VLS systemet. I tillegg vil anti ubåt torpedoer leveres fra helikopter.
Det er litt merkelig at en “high end” anti ubåt fregatt i utgangspunktet ikke blir utstyrt med anti ubåt torpedorør. Både Australia og Canada har valgt dette til sine Hunter og River klasser som også er Type 26. Det tar nok mange år før et eventuelt Long Range Anti Submarine Weapon er klart. Da blir man sittende igjen med helikopter som leveransemetode for anti ubåt våpen. Dersom det er tekniske problemer med det eller dårlig vær, sitter man igjen med en fregatt som ikke kan bekjempe ubåter.
Det vil derfor være hensiktsmessig for Norge å utstyre fregattene med torpedorør. Dette vil da være en forskjell mellom norske og britiske fregatter.
Evolved Sea Sparrow Missile (ESSM) og Common Anti-air Modular Missile (CAMM)
Norge har siden 60 tallet vært en partner i NATO Sea Sparrow programmet og bruker i dag Evolved Sea Sparrow på Nansen klassen. Vi vil tro at Sjøforsvaret ønsker å bruke ESSSM på Type 26 i og med at fregatten er utstyrt med MK41 VLS system som Sea Sparrow er kompatibelt med.
På FSI messen i 2023 kom vi i prat med en person som jobber svært tett mot BAE Systems. Han sa at ESSM ville bli tatt i bruk av Norge på Type 26, men at det ville kreve belysningsradarer. Isåfall er dette en særnorsk tilpasning. Dette betyr at ESSM Block 1 som har en semiaktiv søker også vil benyttet på de nye fregattene. Forsvaret bruker etter det vi forstår ESSM Block 2 i dag. Disse har en aktiv søker og trenger således ikke en belysningsradar i terminalfasen.
Hvilken beholding Sjøforsvaret har av ESSM missiler er det få som vet, men den består sikkert av både Block 1 og Block 2. Hvorvidt eksisterende Block 1 missiler skal oppgraderes til Block 2 vet vi ikke. Dersom uttalelsen til BAE System er riktig betyr det at ESSM Block 1 missilene videreføres til Type 26.
Vi traff også vedkommende på FSI Messen 2026 på Lillestrøm og da sa han at dette var en misforståelse og at Sjøforsvaret kom til å kvitte seg med ESSM og kjøpe CAMM missiler. Vi spurte også om Norge da kom til å trekke seg fra NATO Sea Sparrow samarbeidet som en følge av dette og det trodde han Norge kom til å gjøre med utgangspunktet i dette. Dette er ganske oppsiktsvekkende hvis det er riktig.
Med Nammo som produserer motorer til ESSM, deltakelse fra Norge i NATO Sea Sparrow programmet siden 1968 (ett av de opprinnelig fire partnerlandene) og store investeringer fra Sjøforsvaret i ESSM Block 2 og en beholdning av missiler som kan føres videre til MK41 systemet på Type 26 så tror vi det skal mye til for at Sjøforsvaret forlater ESSM sporet med det første. Det er også tatt initiativ nå for å utvikle en etterfølger til ESSM.
Royal Navy skal bruke CAMM som luftvernmissiler til sine Type 26. Hvis Norge fortsetter med Sea Sparrow vil vi tro at de ikke investerer i CAMM missiler, men det kan jo være en mulighet for at Norge forlater Sea Sparrow sporet til fordel for CAMM for å få et så likt mulig oppsett som britene. Vi tror imidlertid at dette ikke er realistisk.
24 CAMM missilceller i front og MK41 VLS system med 24 celler bak CAMM cellene. Foto: Mats Olsen
Langtrekkende luftvern og ny radar
Storbritannia har nylig satt i gang en studie om det langtrekkende luftvernmissilet Aster 30 lar seg integrere i MK41 utskytingssytemet som de nye fregattene får. Videre jobber BAE Systems med utvikling av en ny radar og radarteknologi som sannsynligvis også vil bli integrert på Type 26 fregattene. Spørsmålet er hvis Royal Navy gjør dette, om Sjøforsvaret også vil gjøre det på sine Type 26 fregatter.
Naval Strike Missile og 3SM Tyrfing
En annen forskjell fra de norske og britiske fregattene er at de norske fregattene vil utstyres med NSM antiskips missiler og sannsynligvis 3SM Tyrfing som vil bli operativt om noen år. Dette missilet vil ha vesentlig høyere hastighet og lenger rekkevidde enn NSM. Det skal kunne avfyres fra MK41 VLS systemet. Britene på sin side vil utstyre sine fregatter med MBDA Stratus missilet til antiskipsrollen.
Den samme personen som nevnte at Sjøforsvaret sannsynligvis kom til å droppe ESSM til fordel for CAMM sa også at 3SM Tyrfing nødvendigvis ikke kom til å bli integrert mot MK41 systemet til Type 26, men i følge alle åpne kilder så er 3SM Tyrfing nettopp tiltenkt MK41 systemet, og det er her det skal integreres først. Janes Defence Weekly har hatt et intervju med Kongsberg Gruppen og der sier de at det også kan integreres på lastebiler. Om de her tenker MARS 3 systemet til KNDS eller andre typer systemer vet vi ikke. Dersom det er MARS systemet er det et system Norge valgte bort til fordel for Hanwha Chunmoo.
Leonardo AW 101 eller Lockheed Martin MH-60R som fregatthelikopter?
Et annet ubesvart spørsmål er hvilke type helikopter Norge velger til fregattene. Valget står mellom Lockheed Martin MH-60R og Leonardo AW101. Britene bruker i dag AW101 som heter Merlin i deres tjeneste https://www.royalnavy.mod.uk/equipment/aircraft/merlin.
Lockheed Martin MH-60R modell. Foto: Mats Olsen
Norge har bestilt 6 MH-60R til Kystvakten og har fått tilbud på 9 HH-60W til spesialstyrkene. Mye tyder derfor på at MH-60R står som en sterk kandidat som fregatthelikopter.
På den annen side bruker Norge i dag AW 101 i redningstjenesten så det vil definitivt være noen driftsmessige fordeler ved å benytte AW101 til fregattene. AW 101 har også flyteutstyr. Det vil si pontonger som blåser seg opp for å holde helikopteret flytende hvis det må lande på vann. En av grunnene til at MH-60R ikke nådde opp i konkurransen mot NH-90 da dette ble valgt som nytt helikopter til Kystvakten og Sjøforsvaret var at det ikke hadde flyteutstyr. AW101 har også bedre rekkevidde og utholdenhet enn MH-60R. AW101 har også tre motorer, som også gir ekstra sikkerhet og fleksibilitet.
Når man nå ser på den sikkerhetspolitiske situasjonen blant annet med USA som bryr seg mindre om Europa og et USA som kommer med direkte trusler mot allierte land og Norge bør MH-60R bli utelukket. Videre skal AW101 bli tettere integrert mot Type 26 enn MH-60R.
Leonardo AW 101 SAR Queen Foto: Mats Olsen
Et spørsmål som har kommet opp i debatten er om Norge bør kjøpe helikoptre eller lease dem. Spørsmålet har kommet opp fordi man ser for seg at droner kan utføre anti ubåtrollen. Man vil derfor ikke binde seg til helikopter i mange år fremover. Etter vår mening glemmer man mange av rollene til et fregatthelikopter med denne tilnærmingen. Anti ubåt rollen er selvfølgelig viktig, men et fregatthelikopter har mange roller ut over dette. Som Royal Navy selv skriver på sine hjemmesider så brukes helikopter til søk- og redning, overvåking, overføring av last med mer. Vi kan ikke se at droner med det første kan utføre alle disse rollene.
«There are two types of Merlin helicopter currently in use in the Royal Navy, the mark-2 (Mk2) and the mark-4 (Mk4). The Mk2 is principally an anti-submarine warfare helicopter although this versatile aircraft can also provide other roles, such as search and rescue, cargo transfers and maritime patrol.»
Mange ubesvarte spørsmål rundt våpensystemer til de nye fregattene
Som man ser er det flere ulikheter når det gjelder våpensystemer. Dersom man skal kunne ha en sømløs utveksling av besetninger på engelske og norske fregatter betyr dette at våpenteknisk personell og personell som skal betjene ildledningssystemene må ha kunnskap om alle våpensystemene. Et eksempel er at engelskmennene bør få opplæring på Evolved Sea Sparrow. Det kan være å delta på skarpskyting, ha kunnskap om missilets egenskaper med mer. Oppsummert ser det da slik ut på våpensystemer.
Evolved Sea Sparrow Missile - Norge (mulig med belysningsradarer)
CAMM - Storbritannia
Aster 30 - Norge og Storbritannia?
NSM - Norge
3SM Tyrfing - Norge
Stratus - Storbritannia
Anti ubåt torpedorør - Norge
MH-60R - Norge?
AW101 - Storbritannia (Norge?)
Langtrekkende anti ubåtvåpen - future Long Range Anti-Submarine Warfare Weapon - Storbritannia (Norge?)
Ny radar - Norge og Storbritannia?
For å ha full kompabilitet mellom både norske og engelske fregatter tilsier dette at combat mangagement systemet på fregattene til begge landene må software som har støtte for alle våpensystemene. Selv om alle produsenter av combat management systemer skriver at de er modulære, bruker hyllevareløsninger og er «open Source» så er erfaringer opp gjennom årene at integrering av ulike våpensystemer i et CMS ikke alltid er like problemfritt.