Har Norges nye fregatter dårlig luftvern?
Valget av Type 26 fregatter til Sjøforsvaret skapte som forventet en diskusjon i mediene om dette var det riktige valget for Norge. Særlig luftvernet til Type 26 har blitt kritisert sammenlignet mot FDI fra Naval Group, men det har også blitt hevdet at Fridtjof Nansen klasse fregatter har bedre luftvern enn Type 26. Vi ser nærmere på luftvernet til både Type 26, FDI og Nansen-klassen.
Gammel roterende radar på Type 26
BAE Systems Artisan radar
Det er flere faktorer som avgjør hvor godt luftvern et marinefartøy har. Her ser vi særlig på radar, missiler og kanoner. Det er særlig valget av radar på Type 26 som har fått kritikk. Det er en roterende Artisan radar som vil være 20 år gammel når den blir operativ på de norske fregattene. Fordi den roterer ser den ikke kontinuerlig 360 grader, som for eksempel flatpanel radaren på FDI fregattene. Type 26 sin Artisan radar har en oppdateringsfrekvens hvert andre sekund. Det gjør at den oppdager mål opp til to sekunder senere enn om den hadde hatt en radar som har kontinuerlig 360 graders dekning. Dette kan være helt avgjørende sekunder i en kritisk situasjon og er særlig viktig ved angrep fra hypersoniske missiler. Artisan radaren har også kort rekkevidde for eksempel sammenlignet mot for eksempel FDI fregattenes Sea Fire radar.
Selv om luftvernmissilene til Type 26 har aktiv søker så kan et antiskipsmissil som beveger seg i svært høy hastighet med unnvikende manøver flytte seg så mye at det ikke vil fanges opp av den aktive søkeren til missilet. Da vil det trenge ny oppdatering fra radaren på fregatten for å korrigere kursen og verdifulle sekunder går tapt. Dette er den store svakheten til Type 26.
Magasindybde
Magasindybde eller hvor mange luftvernmissiler man har tilgjengelig har vist seg å bli viktigere og viktigere. Dette ser man særlig fra erfaringene med Houthiene sine droneangrep i Rødehavet, men man ser det også fra konflikten mellom Iran og USA og i Ukrania konflikten.
Type 26 har 72 missilceller. 48 til luftvernmissiler av type CAMM og CAMM-ER. Videre har den 24 MK41 celler. Til sammenligning har Fridtjof Nansen klassen 8 MK 41 celler (KNM Thor Heyerdahl har 16).
CAMM cellene kan ta ett missil pr celle, men MK 41 cellene er mer fleksible kan ta fra 4 til 1 missil avhengig av hvilket type missil det er.
Til å være en anti ubåt fregatt har Type 26 god magasindybde og den kan medbringe hele 144 luftvernmissiler med kort til middels rekkevidde ( for eksempel en miks av Evolved Sea Sparrow 96 stykkker og CAMM/CAMM ER 48 stykker). Nansen klassen til sammenligning kan ta 32 (64 KNM Thor Heyerdahl).
Missiler
Evolved Sea Sparrow skytes ut fra KNM Fridtjof Nansen. Foto: Skage S. Skrunes / Sjøforsvaret
Det som er helt klart er at Type 26 vil få 48 CAMM missiler. Dette er luftvernmissiler med ca 25 kilometers rekkevidde og en hastighet på Mach 3. Til sammenligning har Evolved Sea Sparrow som Nansen klasse fregatter bruker en rekkevidde på over 50 kilometer og en hastighet på Mach 4+.
Det store spørsmålet er om Sjøforsvaret ønsker å integrere Evolved Sea Sparrow på sine Type 26. Det vil i så fall sannsynligvis kreve tilpasninger i forhold til combat management system, radar og datalink. Det er en tilpasning Sjøforsvaret bør gjøre. Da kan MK41 systemet utnyttes til det fulle med å også kunne ta ESSM. Norge har videre en beholding av disse missilene som kan videreføres til Type 26 fregattene. Raufoss produserer for øvrig rakettmotorene. Videre er Norge en del av NATO Sea Sparrow samarbeidet. Det vil også være store fordeler med at Norge kan bruke ESSM missiler fra NATO allierte som Tyskland, Danmark, Candada, Nederland, Spania, USA, Finland med flere dersom det skulle være behov for eksempel i en krigs- eller konfliktsituasjon.
Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell har for øvrig nylig hatt test skyting med Evolved Sea Sparrow Block 2. Det rulles nå ut i Sjøforsvaret, kun 3-4 fire år før den første Type 26 fregatten blir levert. I Statsbudsjettet for 2027 står det at ESSM Block 2 innføres i perioden 2024-2031 med en kostnadsramme på 4,3 milliarder kroner. Det er lite hensiktsmessig å gå til anskaffelse av et helt nytt missil og deretter avhende det 3-4 år etter at det er anskaffet fordi kun CAMM missilene skal integreres på Type 26.
Som nevnt over er også ESSM et mer kapabelt missil enn CAMM versjonen Royal Navy vil benytte. Det har lengre rekkevidde og når ut til målet raskere enn CAMM.
Type 26 modell fra FSI Messen 2023 viser 24 CAMM celler i front og 24 MK41 celler i bakkant
Kanonene på Type 26 - henger igjen i gammelt trusselbilde
Som vi har skrevet i artikkelen om Type 26 mener vi at kanonene på Type 26 ikke ideelle for luftvern. Vi tror grunnen til at Type 26 har fått ett oppsett med BAE Systems 127 mm mk45, RTX Phalanx 20 mm og MSI Sea Hawk 30 mm kommer av to grunner. Det ene er at Royal Navy i dag bruker Phalanx og MSI Sea Hawk på flere av sine fartøyer. Det er billig å flytte noen av disse systemene over fra fartøyer som går ut av drift, i tillegg har de en etablert logistikk og opplæring på disse systemene. Videre ønsker Royal Navy å videreføre sine fartøy med en tyngre kanon. De går bort fra 114 mm Vickers Mk 8 kanonene som de bruker i dag til BAE Systems 127mm mk45 som flere andre allierte mariner bruker.
Det er ikke lenge siden det var et helt annet trusselbilde med mer fokus på internasjonale operasjoner der det kunne bli behov for å skyte på ulike terror og opprørsgrupper på land. En 127 mm kanon med for eksempel GPS styrt ammunisjon er ideell til dette, men er ikke det beste valget for luftvern. Det er også en kanon som egner seg godt til å skyte på andre fartøy, men ikke små og hurtiggående mål.
Både Phalanx og MSI Sea Hawk har kort effektiv rekkevidde ca 1500-2000 meter og er lite egnet mot for eksempel dronesvermer. De er beregnet som det siste og innerste laget til selvforsvar. Det er verdt å merke seg at Phalanx har egen radar og søker selv etter innkommende trusler og kan handle helt autonomt fra skipets combat management system. (CMS) Det er en stor fordel dersom skipets radar eller CMS er slått ut.
Kanonene Type 26 burde hatt
Ideelt sett burde fregattene hatt enten BAE Systems sin 57mm mk 3 kanon eller Leonardo sin 76/62 Super Rapid som for øvrig brukes Nansen klassen fregatter som hovedkanon. Dette er hurtigskytende kanoner som egner seg mot en rekke mål. De er mye bedre egnet mot luftmål enn den store 127 mm kanonen som Type 26 får. Kanonene har også en mye bedre multi rolle kapasitet enn 127mm kanonen og har en god balanse mellom, rekkevidde, skuddhastighet, vekt og slagkraft. Videre kan de traversere (sideveis) og elevere løpet raskere enn 127 mm kanonen. Det gir raskere reaksjonstid og evne til å engasjere hurtiggående mål. Utgangshastigheten på prosjektilene til standard ammunisjon er også høyere. I og med at ammunisjonen også tar mindre plass er det også plass til mer ammunisjon.
I stedet for Phalanx og MSI Sea Hawk burde man hatt BAE Systems sin 40mm mk4. Dette er også en kanon med en god balanse av ulike egenskaper. Den har for øvrig en mye lenger effektiv rekkevidde enn både Phalanx og MSI Sea Hawk. Med moderne programmerbar ammunisjon som feks 3P ammunisjonen til BAE Systems er den effektiv mot en rekke typer mål.
Hva slags luftvern kan de nye fregattene få i fremtiden?
Når man ser litt fremover så vil trolig radaren bli oppgradert med en betydelig bedre radar med mulighet til å oppdage og følge ballistiske missiler. BAE Systems jobber med en ny radar som etter stor sannsynlighet også vil bli integrert på Type 26 fregattene. Navy Lookout har en artikkel om teknologien BAE Systems jobber med her.
Britiske myndigheter har videre bestilt en mulighetsstudie for å integrerer det langtrekkende luftvernmissilet Aster 30 i utskytningssystemet MK 41 som fartøyene har. Produsenten av systemet Lockheed Martin skriver at mulige fremtidige integrasjoner blant annet kan være Aster 30. Det betyr at en slik integrasjon lar seg gjøre.
Fransk FREMM fregatt skyter ut Aster 30
Hvis fregattene får ny radar og en integrasjon med Aster 30 vil man få kapasitet mot ballistiske og hypersoniske våpen, samt områdeluftvern.
Når det gjelder luftvernmissiler er det nylig satt i gang et arbeid for å utvikle en etterfølger etter Evolved Sea Sparrow Block 2. Prosjektet går under navnet Next Significant Variant og skal i følge informasjonen som foreligger kunne håndtere dagens og fremtidens trusler. Missilet skal kunne “quad pakkes” som Evolved Sea Sparrow også kan gjøres i dag. Det vil si 4 missiler i en missilcelle. Det vil være rimelig å anta at missilet vil få bedre, rekkevidde, manøvreringssevne og hastighet.
Det utvikles også en langtrekkende versjon av CAMM missilet som vil hete CAMM MR som vil få en rekkevidde på over 100 kilometer. Det er et samarbeid mellom Storbritannia og Polen. Det vil blant annet brukes i Polens nye Miecnik klasse fregatter. I MK41 systemet vil det bli plass til 2 missiler pr celle. Dersom man bruker alle MK41 cellene til Type 26 for CAMM MR blir det plass til 48 missiler. Mot 24 Aster. Det er foreløpig ingen indikasjoner på at Royal Navy eller Norge vil anskaffe disse missilene.
HVP prosjektil
BAE Systems jobber med utvikling av et Hypervelocity Projectile for US NAVY. Bakgrunnen er blant annet dronetrusselen og behovet for å skyte ned mål i stedet for å bruke dyre luftvernmissiler. Prosjektilet utvikles blant annet til BAE Systems 127mm MK45 kanonen som Type 26 vil få.
Konseptet er basert på det samme prinsippet som på “pil ammunisjon” til stridsvogner. Prosjektilet er en pil som er kapslet inn i en “sabot”. Når prosjektilet skytes ut overføres den kinetiske energien til selve pilen. På denne måten overføres enorme mengder energi til HVP prosjektilet som får en hastighet på ca Mach 3 og en rekkevidde på rundt 90 kilometer. Prosjektilet er styrbart og det vil fungere som et bra våpen mot droner og missiler.
Det som vil være utfordringen med dette prosjektilet på Type 26 er at Artisan radaren har en oppdateringsfrekvens på hvert 2. sekund og HVP prosjektilet har ingen aktiv søker slik som CAMM eller ESSM Block 2. For mål som beveger seg svært fort vil dette bli en utfordring. For å få full nytte av dette må man ha en ny radar med bedre oppdateringsfrekvens.
I videoen under kan du ser mer om HVP prosjektilet og hvordan det fungerer.
Video fra Naval News om HVP prosjektilet.
DragonFire laservåpen
MBDA har sammen med Leonardo og QinetiQ utviklet DragonFire. Det er et laservåpen som egner seg godt mot droner. Det er et modulært våpen der elektronikk, kondensatorer/batterier med mer kan plasseres i containere. Royal Navy skal rulle ut systemet på 4 skip i 2027. Dette blir sannsynligvis på Type 45 destroyere, men det er klare signaler og ambisjoner om at det skal også skal integreres på Type 26. Under utviklingen av Type 26 har man tatt spesielt høyde for at fregatten skal kunne levere strøm til direkte energi våpen og Type 26 har god evne til å produsere mye strøm.
Et laservåpen gir en lav pris pr skudd, ca 150 kroner. Dette er en viktig grunn til at slike våpen utvikles. Hvis man kan skyte ned en billig drone for 150 kroner i stedet for å bruke svært kostbare missiler eller avansert kanon ammunisjon er dette å fortrekke. I tillegg har man en et ubegrenset magasin så lenge man kan generere strøm.
Ulempen med et slikt system er at man trenger fri siktlinje til målet. Tåke og atmosfæriske forstyrrelser vil også redusere effekten og rekkevidden til laseren. En annen ulempe er at målet må belyses i flere sekunder før det ødelegges, men dette avhenger også av hva slags materiale målet er og hvor kraftig laseren er.
FDI klassen overlegent luftvern i forhold til Type 26
Leonardo Super Rapid 76 mm kanon på Fridtjof Nansen klasse fregatt. Foto: Jakob Østheim - Forsvaret
Thales Sea Fire radar Foto: Thales
FDI fregatten fra franske Naval Group var en meget sterkt kandidat til de nye norske fregattene. Til slutt i konkurransen stod valget mellom FDI og Type 26. FDI klassen er en kompakt multirolle fregatt med meget godt luftvern. Den har en avansert Sea Fire flatpanel radar med kontinuerlig oppdateringsfrekvens. Den dekker med andre ord 360 grader kontinuerlig. Den har også lang rekkevidde på ca 300 kilometer. Det er 100 kilometer lenger enn Type 26 sin Artisan radar.
På grunn av Sea Fire radaren kan FDI fregattene oppdage trusler raskt. Den kan spore målene kontinuerlig, samt gi kontinuerlig styringsinformasjon til luftvernmissilene den bruker for å skyte ned ulike mål.
I tillegg til en meget god og moderne radar kan FDI klassen utstyres med det langtrekkende luftvernmissilet Aster 30, som også har kapasitet mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. Aster 30 har en rekkevidde på rundt 150 kilometer og er svært manøvrerbart.
FDI kan også utstyres med Aster 15 og CAMM/CAMM ER missiler. Videre har den kanoner som egner seg bedre enn Type 26. De franske og greske versjonene har Leonardo sin 76mm Super Rapid kanon og to 20 mm kanoner, mens den svenske versjonen har en BAE Systems 57mm MK3 kanon som hovedkanon og en BAE Systems 40mm MK4 kanon over. helikpopterhangaren.
Ut over dette vil de franske fregattene få et system som kalles MPLS som kan skyte en rekke ulike missiler som egner seg mot droner, helikoptre og lignende. Den greske versjonen har et 21 cellers Rolling Airframe Missile system og den svenske versjonen vil få en BAE Systems 40mm MK4 kanon.
FDI fregatt. Foto: Naval Group
Svenske FDI fregatter - best luftvern i klassen
Sverige har bestilt 4 FDI fregatter som skal hete Luleå klassen. Produksjonen har allerede startet. Fregattene blir utstyrt med mange svenske våpensystemer og sensorer. De får som nevnt en BAE Systems 57 mm kanon og en BAE Systems 40 mm kanon. Videre blir de utstyrt med SAAB sitt Trackfire system som ligner mye på Kongsberg sin Protector våpenstasjon. Det er fremdeles uklart om det blir 12,7 mm versjonen eller 30 mm versjonen.
Luleå klassen får med andre ord et svært bra kanonluftvern som egner seg meget godt mot droner, dronesvermer, hurtiggående småbåter, anitskipsmissiler med mer. Det er et meget godt multirolle system med god rekkevidde.
Fregattene får 32 missilceller der 24 celler vil brukes til Aster 30 Block 1 NT langtrekkende luftvernmissiler (rekkevidde 150 km) med kapasitet mot ballistiske missiler med kort til middels rekkevidde. 8 celler blir fordelt til 24 CAMM ER missiler (rekkevidde 40 km). Det går 3 missiler i hver celle.
Sverige får også integrert SAAB sin Giraffe 1X radar på Luleå klassen. Det er en radar som er spesielt utviklet for å oppdage og spore små og saktegående mål som for eksempel droner, men selvfølgelig også hurtiggående mål (se video under) Radaren har en oppdateringsfrekvens på 1 sekund og en rekkevidde på 100 kilometer. Den kan spore opp til 600 mål. Les mer om Sea Giraffe
Luleå klassen får med andre ord to avanserte luftvarslingsradarer som utfyller hverandre på en god måte, men samtidig en redundans hvis en av radarene skulle slutte å fungere.
Under har vi satt opp en sammenligning mellom Luleå klassen og Type 26
Type 26
Artisan roterende radar med 200 km rekkevidde og oppdateringsfrekvens på hvert 2. sekund
2 MSI Sea Hawk DS 2 kanoner med effektiv rekkevidde på 1,5 til 2 km
2 RTX Phalanx Block 1B med effektiv rekkevidde på 1,5-2 kilometer (kanonene har egen radar)
BAE Systems 127 mm MK45 kanon med effektiv rekkevidde på 15 km
48 CAMM missiler - rekkevidde på 25 km
3 Chess Dynamics Sea Eagle elektrooptiske sensorer (sveiper for å dekke 360 grader)
Luleå klassen
Sea Fire flatpanel radar med 300 km rekkevidde og kontinuerlig oppdateringsfrekvens
Giraffe 1X radar med 100 km rekkevidde og oppdateringsfrekvens på 1 sekund
BAE Systems 57 mm kanon med effektiv rekkevidde på 8 km
BAE System 40 mm kanon med effektiv rekkevidde på 4,5 km
SAAB Trackfire (12,7 mm eller 30 mm)
24 Aster Block 1 NT missiler - rekkevidde 150 km - BMD kapasitet
24 CAMM ER missiler - rekkevidde 40 km
Bertin Technologies 360 graders kontinuerling elektrooptisk system
Safran XLR langtrekkende elektrooptisk system
Kanonenes effektive rekkevidde er oppgitt mot luftmål
Har Fridtjof Nansen-klassen bedre luftvern enn Norges nye Type 26 fregatter?
KNM Fridtjof Nansen til kai ved Akershus Festning. Foto: Mats Olsen
I debatten om de nye fregattenes luftvern har det hevdet at Fridtjof Nansen-klassen har vesentlig bedre enn Type 26. Kan det stemme at en fregatt som er 20-25 år eldre enn de nye fregattene faktisk har bedre luftvern? Vi redegjør for resonnementet her.
Radar
SPY-1F radar på KNM Fridtjof Nansen Foto: Mats Olsen
Nansen klassen bruker en Lockheed Martin SPY-1F radar. Dette er en nedskalert versjon av SPY-1D radaren som US Navy bruker på sine destroyere og kryssere. Den har en maksimal rekkevidde mot store mål på over 370 km (200 nm - ref dette foredraget i Oslo Militær Samfund) Det er en flatpanel radar som dekker 360 grader kontinuerlig. Fordelen til Nansen klassen er med andre ord en radar med oppdateringsfrekvens som er mer eller mindre kontinuerlig kontra Type 26 sin, som er hvert 2. sekund. Da kan et potensielt mål oppdages og engasjeres raskere. Nansen klassen sin radar har også lenger rekkevidde.
Det er verdt å merke seg at Sjøforsvaret faktisk valgte en flatpanel radar med 360 graders dekning da Nansen klassen ble valgt. Luftvern var noe Sjøforsvaret vektla da. Det var en stor debatt (særlig i magasinet Vårt Vern) med harde fronter om valget av Nansen klassen og radar på slutten av 90-tallet. En del av debatten var faktisk om Sjøforsvaret burde velge en fregatt med en roterende luftvarslingsradar og et britisk combat management system eller om det var fornuftig å velge det amerikanske SPY-1F radaren og Aegis systemet. Sjøforsvaret anbefalte minimum 6 fregatter i forbindelse med fregattanskaffelsen på 90-tallet, men på grunn av at SPY-1F og Aegis ble valgt fikk man bare 5 fregatter. Når SPY-1F og Aegis først ble valgt var en del av kritikken at det var en teknologi som var basert på 70-tallsteknologi og at det ikke var en digital teknologi. I debatten ble også den Tysk/Nederlandske APAR radaren som et bedre valg og ett av argumentene var at den var basert på 20 år nyere AESA (active phased array) teknologi vs SPY-1F sin PESA (passive phased array) teknologi.
Missiler
Nansen klassen er utstyrt med Evolved Sea Sparrow luftvernmissiler. De har en rekkevidde på over 50 kilometer og har en hastighet på mach 4+. Hvis man tar utgangspunkt i at de nye norske Type 26 fregattene kun vil bruke basis versjonen av CAMM missilene så er dette et missil med en rekkevidde på 25 kilometer og med en hastighet på mach 3. Nansen klassen kan derfor bekjempe et lufttrussel raskere og mye lenger ut fra fartøyet enn Type 26. Her har med andre ord Nansen klassen en stor fordel. Sammenligner man for eksempel hvor raskt CAMM og ESSM kan nå ut til 15 kilometer vil ESSM gjøre det 5 sekunder raskere enn CAMM.
Kanoner
Nansen klassen har en Leonardo 76/62 Super Rapid 76mm kanon. Den har en skuddhastighet på 120 skudd i minuttet og en effektiv rekkevidde mot luftmål på 8-10 kilometer. Som vi har skrevet tidligere i artikkelen er det en kanon som egner seg bedre mot luftmål enn 127mm kanonen på Type 26.
Kongsberg Sea Protector på KNM Fridtjof Nansen Foto: Mats Olsen
Leonardo 76/62 Super Rapid på KNM Fridtjof Nansen Foto: Mats Olsen
På den annen side har Type 26 to Phalanx og to MSI Sea Hawk kanoner for nærforsvar. Nansen klassen har ikke dette innerste laget av nærforsvarskanoner bortsett fra Kongsberg Sea Protector 12,7 RWS systemer og vanlige maskingevær og mitraljøser.
Magasindybde
Fritdtjof Nansen-klassen har ett MK41 VLS system (8 celler) (KNM Thor Heyerdahl har to - 16 celler). Hvis vi tar utgangspunkt i 8 celler har Nansen-klassen 32 Evolved Sea Sparrow missiler. Det går fire i hver celle. Sammenligner man med Type 26 har Type 26 vesentlig større missilkapasitet. Ser man på luftvernmissiler med middels rekkevidde (25-50 kilometer) kan Type 26 bære 144 missiler. Det betyr også større utholdenhet mot for eksempel store metningsangrep.
Andre faktorer
Video fra Navantia om Fridtjof Nansen klassen
Nansen klassen har et Aegis combat management system. Det er et system som ble utviklet med tanke på luftvern. Det ble lagd for amerikanske kryssere for å håndtere store metningsangrep med både kryssermissiler og antiskipsmissiler fra Sovjet mot US Navy sine hangarskipsgrupper. Selv om det er utviklet for luftvern er det etter det vi vet ikke gjort store oppgraderinger av programvaren til Aegis systemet på Nansen klassen (Baseline 6) Den nyeste programvaren er i dag Baseline 10. Det er kun gjort mindre oppgraderinger (Prosjekt 6086 AEGIS COTS Baseline Update). InteAct systemet på Type 26 vil derfor sannsynligvis være bedre for dataprossessering, ildledning og målhåndtering.
I videoen fra Navantia ser man video fra operasjonsrommet på Nansen klassen. Det er uvanlig med video fra combat information centre og så vidt vi vet er dette eneste video fra operasjonsrommet på Nansen klassen. Det er riktig nok en eldre video.
Selv om radaren på Type 26 har dårligere oppdateringsfrekvens og kortere rekkevidde enn SPY-1F radararen til Nansen klassen regnes den som bedre til å oppdage og spore små og hurtiggående mål, bedre evne til å filtrerer bort støy og falske radarekko. Videre kan den spore over 800 mål, mens flere kilder sier SPY-1F radaren kan spore over 100. Radaren egner seg blant annet derfor mye bedre i kystnære strøk, men SPY-1F egner seg bedre på åpent hav.
Type 26 har svakt luftvern men stort potensiale
Det stemmer godt at Nansen klassen faktisk har bedre luftvern enn Type 26. Den kan oppdage mål raskere, har missiler som når raskere ut til målet og mye lenger enn Type 26. Videre har den en kanon som egner seg godt mot luftmål. Innen luftvern er det helt sentralt å oppdage en trussel raskt og nedkjempe den på lengst mulig avstand. Nansen klassen kvitterer bedre ut dette enn Type 26, vel og merke i Royal Navy konfigurasjonen med kun CAMM missiler. Får de norske Type 26 for eksempel Evolved Sea Sparrow blir bildet mer nyansert.
På den annen side har Type 26 en vesentlig bedre magasindybde og således bedre utholdenhet ved større og gjentatte angrep. Den har også et bedre siste skanse forsvar, noe Nansen klassen egentlig mangler. Dette var også noe av kritikken mot Nansen klassen når den kom på begynnelsen av 2000-tallet.
Ser vi på utviklingspotensialet for Type 26 og luftvern så kan luftvernet styrkes vesentlig med en ny radar og kanskje integrasjon av missiler som Aster 30, CAMM ER/MR og Evolved Sea Sparrow og HVP prosjektiler til 127mm kanonen.
Type 26 er avhengig av å seile med fartøy med bedre luftvern
Kritikken mot Type 26 sitt dårlige luftvern har blitt imøtegått med at det i en krigs- eller krisesituasjon vil seile med andre fartøy som har bedre luftvern. Dette kan være dedikerte luftvernfregatter, destroyere eller kryssere.
Vi er ikke umiddelbart med på det argumentet. Luftvernfregatter, destroyere eller kryssere er en begrenset og verdifull ressurs som i hovedsak brukes til å beskytte hangarskipsgrupper og amfibieoperasjoner. De vil derfor bli prioritert til dette.
Type 26 må derfor få bedre luftvern for å operere uavhengig i krise og krig, samt få bedre evne til områdeluftvern.